Ren og økologisk mat

Om Natursamfunn

ForumLinkerKontakt
Galleri

Hvordan natursamfunn?

Dersom du er interessert i å starte opp eller å delta i et nytt eller eksisterende natursamfunn, så vil du finne mange muligheter på dette nettstedet, både til å lære verdifull kunnskap og til å komme i kontakt med likesinnede. Denne siden fungerer som en kunnskapsportal og som et sosialt nettverk som binder sammen flere forskjellige prosjekter. Bli medlem på forumet for å møte likesinnede og for å diskutere relaterte emner.

Den følgende teksten vil ta for seg en del relevante og rent praktiske ting å ha i tankene for de som har lyst å starte opp sitt eget natursamfunn. For å bli med i et eksisterende natursamfunn burde en ta kontakt og forhøre seg med hvilke retningslinjer og eventuelle krav de har for å ta imot nye medlemmer.

Å starte sitt eget

Landområde

Å starte opp et eget natursamfunn fra bunnen av er et stort prosjekt, men noe som absolutt er realistisk om en virkelig vil gå for det. Dette er for personer som tar initiativ til å skape en bedre verden, og som har lyst til å skape noe nytt og eget. Det innebærer å ha inspirasjonen og gløden i sitt hjerte til å virkeliggjøre en visjon, sette seg inn i prosessen og hvilke steg en trenger å ta for å nå målet, og ha vilje til å overkomme problemer langs veien. Man vil også trenge å tilegne seg en del kunnskap, og mestre de økonomiske aspektene.

Med dette følger blandt annet fordeler som å finne en idéell lokasjon og landområde, velge ut en bra kjernegruppe, være førstevelgere av familiedomener, bestemme avtaler og regler, og ikke minst utforme eller sette sitt preg på natursamfunnet og finne et passende navn.

Kjernegruppen

Kjernegruppe

Et samfunn er noe man finner sammen, og derfor er en av de viktigste delene av prosessen å finne det riktige fellesskapet, en kjernegruppe av mennesker som skaper en harmonisk resonanse sammen.

Det er viktigere å finne de rette medlemmene enn at man finner mange medlemmer. Faktisk er det mer fordelsaktig, av flere grunner, om man er få i begynnelsen. Kjernegruppen vil da komme raskere i gang med prosjektet og ha et sterkere fundament å bygge et natursamfunn på. Dette fellesskapet vil utstråle en energi som tiltrekker seg likesinnede og passende medlemmer.

Visjonær

Grunnleggere av et natursamfunn er visjonærer, har en forståelse og bilde av hva man forsøker å skape, og må kunne se for seg noe som ikke enda eksisterer. De må være ledere eller veivisere som kan inspirere andre til å se at visjonen er mulig, og motivere dem til å ta del i skapingen.

Grunnleggere burde også være generalister, folk som er villige til å kunne litt om alt. Men selvsagt er det ikke bare én person som skal ta seg av eller kunne alt; det er jo en av grunnene til at man har en gruppe. Heller trenger ikke kjernegruppen å være eksperter på alle områder når man først starter. Om man ikke har lyst å sette seg inn i det meste på egenhånd så går det alltids an å leie inn ekspertise-trenere for de fleste områder. – som feks. trening i overensstemmelse, kommunikasjonstrening, møte-tilrettelegging, advokat, regnskapsfører, prosjektleder/utvikler, arealbruk-planlegger, permakultur- designer, osv.

Kjernegruppen burde ha med seg minst én entreprenør som har en indre «radar» for hva som vil fungere finansielt. Entreprenører tar initiativ og sjanser, er fokuserte, målrettede og rett på sak. De vet hvordan en lager budsjetter, tidslinjer og strategiske planer.

Arbeidsfolk

Den burde også bestå av nevenyttige og praktisk orienterte folk som kan bygge og forme eiendommen for å gjøre drømmen til virkelighet.

Kjernegruppen trenger også andre ferdigheter som; tålmodighet, å kunne stole på og ha tillit til at det er en høyere mening med prosjektet, gode kommunikasjonsferdigheter for å forstå hverandre, utholdenhet, og vilje/lyst til å støtte opp hverandre med å gi ros og gjøre hyggelige ting sammen.

Pionerer og Bosettere

Vanligvis er det to typer folk som blir tiltrukket av å opprette et natursamfunn; pionerer og bosettere. Pionerer tar sjanser og tør å utforske det ukjente. De starter opp kjernegruppen, setter seg inn i ting, og finner landområdet. Bosetterne venter og ser om pionerene kan dra i gang prosjektet. De kommer inn senere, når de vet mer om prosjektet, og når det er noe mer “synlig” å bli med på. Bosettere trenger pionerer til å brøyte veien for dem. Pionerer trenger bosettere til å delta når det er på tide å skaffe penger og virkeliggjøre prosjektet. Pionerer er som entreprenører. Bosettere er som investorer som venter og ser ting an. Et natursamfunn trenger begge.

Unngå strukturelle konflikter

Konflikter

For å lykkes med å starte opp et natursamfunn burde man, i tillegg til å finne den rette kjernegruppen, også redusere sjansene for at strukturelle konflikter inntreffer. For å gjøre dette må man ta hensyn til flere ting.

Unngå misforståelser

For det første burde man gjøre alt for å unngå misforståelser rundt hva man egentlig går til eller mot. Det er viktig at alle setter seg godt inn i visjonen om et natursamfunn og alt det innebærer, siden dette er lyset som veileder alles innsats. Videre burde man lage en plan eller målsetting og skrive ned i klar tekst nøyaktig hva gruppen har tenkt å gjøre for å manifestere og virkeliggjøre visjonen om et natursamfunn, og hva de vil prioritere og vektlegge.

En burde også prøve å avdekke skjulte forventninger som folk kan ha og som kanskje er urealistiske eller motstridende visjonen eller målsettingen. Når alle kan være enige om nøyaktig hva det er en går mot er sjansene for å lykkes betraktelig mye høyere.

Skriftlige avtaler og dokumenter

Avtale

Siden folk husker ting ulikt er det også viktig å skrive ned alle avtaler, alt fra de mest jordnære til de offentlige og finansielle aspektene, samt regler og prosedyrer for konfliktløsning, medlemskap, og andre problemstillinger, ellers vil det kunne oppstå mange konflikter.

Målsetting

Et natursamfunn i planleggings- og oppstartsfasen må lære seg å sette klare målsettinger innen flere områder.

Disse må være skriftlige mål som er enkelt og presist formulert. Som ordet tilsier så må et mål også kunne måles, gjerne i noe som er konkret eller håndfast. Man burde kunne se, sanse og visualisere det endelige målet. Det må gi stor mening for alle i kjernegruppen, ellers vil en ikke ha entusiasmen, motet og arbeidsviljen en trenger for å gjennomføre det. Derfor er det viktig at man også lager flere begrunnelser for hvorfor man vil nå målet. Det er lurt å gjøre målet strategisk og «slå flere fluer i en smekk». Målet må selvsagt ressonere med natursamfunnet og kjernegruppens verdier, samt være realistisk å nå.

Kart

En trenger også en strategi på hvordan og når en skal nå målet. Derfor er det viktig at man deler hvert mål opp i mindre delmål som igjen kan defineres i utførbare handlinger. Dette innebærer ting som å sette opp budsjetter og tidslinjer / frister for hvor mye penger man trenger og når man antar å bli ferdig.

Målene burde selvsagt prioriteres og utføres i den beste eller lureste rekkefølgen. Frekvent gjennomgang og revurdering av målene er også viktig. Hjelp hverandre til å holde sporet og lag gjerne visuelle påminnere for å ikke miste fokus eller feile i målsettingene. Sist men ikke minst burde man holde en oversikt av hva som har vært gjort og utheve og feire framgangen gruppen har mot sitt mål.

Møter

Kjernegruppen burde møtes ofte og gjevnlig, gjerne ukentlig når ting begynner å skje, og gjerne ha mindre enheter som arbeider mot ulike mål mellom møtene.

Konfliktløsning

Konflikt

Kjernegruppen må kunne å kommunisere ærlig og ansvarlig, noe som innebærer å kunne gi tilbakemeldinger og be om forandring uten å gjøre det til noe personlig angrep. Det innebærer å møte og løse konflikter så snart de oppdages. En idé kan være å sette av et eget møte i måneden hvor folk åpent kan uttrykke sine frustrasjoner eller bekymringer og søke å løse dem. Litt konflikter blant mennesker må man alltids belage seg på at kan oppstå. Derfor er det viktig at man har en plan for konfliktløsning og at man praktiserer den før man møter på noen store konflikter, på samme måte som en brannøvelse.

Styreform

Overensstemmelse

Samarbeid og rettferdige beslutninger er viktige faktorer. Alle medlemmene burde lære seg og praktisere overensstemmelse, som vil være den hovedsaklige og foretrukne styreformen i alle store avgjørelser i et natursamfunn. (les mer om overensstemmelse lenke) For mindre og raske avgjørelser går det feks. an å opprette spesialierte kommitéer som kan ta beslutninger innen ulike områder.

Medlemskap

Avgjør hva som skal til før en blir akseptert som fullverdig medlem med utøvende makt. Er der et minimum antall møter eller funksjoner en må ha ha med seg, eller kriterier som må passes før en får være med å bestemme? Det er jo feks. mulig at hvert medlem betaler et engangsbeløp eller månedsavgift til fellesskapet for å generere engasjement og sortere ut de som kun er mildt nysgjerrige.

Spire

Velg folk, til medlemmer eller grunnleggere, som er følelsemessig stabile og som ressonerer med de felles verdier og visjoner som et natursamfunn står for, som ikke vil skape unødige problemer og tappe gruppen for energi. I begynnelsen vil prosjektet være utsatt og noe skrøpelig, lik en liten spire som skal bli til et tre, som må skånes for å kunne vokse seg større og sterkere før det kan tåle at følelsesmessig ustabile folk klatrer i det.

Tidslinjer

Tidslinje

Utarbeid en forberedende tidslinje, og pønsk ut hvor mye tid en ideelt trenger for å utføre alt som er nødvendig for å flytte til landområdet og sette opp den fysiske infrastrukturen. Dette vil gi en muligheten til å sammenligne ens forventninger opp mot virkeligheten ettersom den utfolder seg. Tidslinjer er et planleggingsverktøy, på samme måte som budsjetter, som hjelper en i å anta hva en trenger på ulike stadier, og for å sette opp mindre steg for å nå større mål. Tidslinjer kan også være behjelpelige med å fungere som visualiserings-verktøy.

Handlingslogg

Å lage en historikk over avgjørelser er viktig for å ikke sløse bort tid og energi på at folk fortsetter å fokusere på ting som allerede har blitt avgjort. Stå på valgene som har blitt tatt og motstå fristelsen å revidere dem selv om noen nye medlemmer skulle ønske noe annet. Det er dog greit å revidere noe om det skulle være en god grunn til det.

Finansieringsskisse

Finansiering

En burde lage en grov finansieringsskisse for å få en følelse av hvor mye penger en vil trenge. Ta hensyn til hvor mye den idéelle eiendommen vil koste i henhold til beliggenhet, samt kostnader for utarbeiding av eiendommen, og andre tilhørende utgifter. Alt dette deles så på det antatte endelige antallet medlemmer for å finne ut røft hvor mye det vil koste hver enkelt. Om det er noen variabler du ikke vet for sikkert, gjett. Sammenlign dette med gruppens beregnede lånekraft. Dersom tallene er for høye kan man prøve å modifisere faktorer som antall medlemmer eller lokasjon og prøve igjen.

Regnskap

Velg noen som holder et nøyaktig regnskap over utgiftene som fellesskapet har, og bestem hvordan det skal holdes.

Ansvar

En trenger å hjelpe hverandre til å ta ansvar. I prosessen av å starte et natursamfunn er det mange tidsbaserte målsettinger og arbeidsoppgaver som fordeles på medlemmene, slik at gruppen kan ta det neste steget. Likevel kan det dukke opp en del uventede hindringer, og det kan hende seg at noen ikke gjør det de har lovet, med negative konsekvenser for gruppen. Derfor vil en trenge relativt smertefrie metoder for å hjelpe hverandre med å være ansvarlig, slik som oppgavebehandling og kritikkløs oppfølging av alles gjøremål.

En grov oversikt

Det er mange viktige ting å være klar over og sette seg inn i om man vil skape et vellykket og mest mulig problemfritt natursamfunn, uten å trå i for mange feller. Det som står skrevet her er langt fra fullstendig, og er bare ment å være en slags kortfattig innledning og noen gode råd for ting man burde ha i tankene ved oppstarten av et nytt natursamfunn.

Her er noen stikkord for prosessen:

  • Bli kjent med visjonen og lage målsettinger
  • Organisere kjernegruppen
  • Landområdet:
  • – Lage kriterier
    – Kartlegge og lete etter potensielle områder
    – Undersøke eiendomsmarkedet
    – Undersøke sone og byggetillatelser for stedet
    – Velge og sette opp en lovlig eiendomsform
    – Finansiere og kjøpe eiendommen
    – Utbygge eiendommen og landskapet etter behov
    – Ordne intern finansiering for betaling av utgifter og lån
  • Undersøk andre natursamfunn og økolandsbyer og hvordan de ble dannet
  • Velg en avgjørelsesmetode og lær å bruke den (overensstemmelse)
  • Utvikle gode ferdigheter i kommunikasjon
  • Lære å takle konflikter godt
  • Lage avtaler og dokumenter
  • Velge ut nye folk

Å starte et nytt natursamfunn innebærer å gjøre alt dette med en følelse av tilhørighet, delt glede og eventyr.

Dersom du har lest deg helt ned hit så er det en sterk indikator på at du er interessert, og vi ønsker deg velkommen på forumet!